Nordisk råds litteraturpris ble opprettet av de nordiske regjeringene i 1961, og prisen ble utdelt for første gang i 1962. Da gikk den da til den svenske forfatteren Eyvind Johnson for hans «Hans Nådes Tid». Det tok heller ikke lang tid før en norsk forfatter gikk av med prisen. Tarjei Vesaas fikk Nordisk råds litteraturpris i 1964 for sin «Is-slottet», og siden har det gått slag i slag for norske forfattere. Prisen deles ut årlig til et skjønnlitterært verk (roman, drama, poesi, novelle, essay) skrevet på et av de nordiske språkene, og størrelsen på prisen er hele 350 000 danske kroner.
Juryen
Juryen består av ti medlemmer, et jurymedlem og et varamedlem fra hvert av de fem nordiske landene. De to jurymedlemmene fra hvert land utgjør de respektive lands nasjonale komité, som nominerer to bøker fra hvert av landene. Kravene er at bøkene skal ha en høy standard og være skrevet på de respektive lands språk, med unntak av Finland. Her skal det nomineres ett verk på svensk og ett på finsk. Når det gjelder samisk, grønlandsk, færøysk og ålandsk, så har de respektive forfatterforeningene nominasjonsrett for én bok fra respektive språk. Samtidig skal juryen utvides med ett medlem fra respektive forfatterforening.
Bok – ikke forfatterskap
Nordisk råds litteraturpris deles ut for en spesifikk bok, og aldri for et forfatterskap i sin helhet. Det tas ingen geografiske hensyn, og hvilken nasjonalitet prisen tilfaller er basert på en grundig vurdering av hvert verk som presenteres og nomineres. Det gis ingen særfordeler, men alle nomineringer og vurderinger foregår på et ærlig og oppriktig vis. Juryen har spesielle regler de må forholde seg til, slik at bedømmelsene blir rettferdige. Selve utdelingen foregår alltid sent på høsten, mens sted for utdelingen varierer innenfor de nordiske landene. Den siste utdelingen, 29. oktober 2019, fant sted på det ærverdige Konserthuset i Stockholm.
Nordisk råds fem priser
Da Nordisk Råd opprettet Nordisk råds litteraturpris i 1962, var idéen å skape et nordisk fellesskap og synliggjøre det tette kultursamarbeidet i Norden. Med denne prisen ville de fremme interessen for nordisk litteratur og språk. Rådet har imidlertid utvidet spekteret med flere priser opp gjennom årene, og søker i tillegg å fremme film, musikk, natur og miljø. Sistnevnte belønner innsatsen for et bærekraftig Norden. Totalt deler Nordisk Råd ut fem priser, i sjangrene litteratur, barne- og ungdomslitteratur, musikk, film og miljø. Vinneren i hver kategori overrekkes prisstatuetten «Nordlys» og 350 000 kroner, og belønnes således for sin innsats på respektive felt.
Norske vinnere av litteraturprisen
Flere norske forfattere har gjort seg bemerket opp gjennom årene. Siden 1962 har hele elleve norske forfattere mottatt prisen. Det startet med Tarjei Vesaas i 1964, som fikk prisen for sin bok «Is-slottet». Deretter fikk Johan Borgen prisen for «Nye Noveller» i 1967. Elleve år etter vant Kjartan Fløgstad med «Dalen Portland». Herbjørg Wassmo fulgte opp i 1978 med «Hudløs Himmel», etterfulgt av Dag Solstad to år etter med «Roman 1987». I 1996 fikk Øystein Lønn prisen for «Hva skal vi gjøre i dag og andre noveller». Siden tusenårsskiftet finner vi flere norske navn på vinnerlisten: Jan Kjærstad, Lars Saabye Christensen, Per Petterson, Merethe Lindstrøm og Jon Fosse.
Barn, ungdom og annet
Nordisk råd opprettet en barne- og ungdomslitteraturpris i 2012. Denne ble delt ut første gang i oktober 2013. Også i denne kategorien er det stor deltakelse og interesse. Nomineringen foregår på samme vis som ved den ordinære litteraturprisen, og juryen er pålagt å følge de samme reglene. Om en ser samlet på Nordisk råds priser, så ble hele 52 verk utnevnt til pris under årets utdeling i Stockholm. Blant verkene var noveller, romaner, diktsamlinger, bildebøker, filmer og dokumentarfilmer, samt at også fiolinister, sangere og en munnkvartett fikk tildelt Nordisk råds musikkpris. Ellers var vinnerlisten god og blandet, med strikkede gensere, stygge grønnsaker og en av verdens mest innflytelsesrike ungdommer.